Om oss

 

Utvandringen fra Norge til Amerika, i perioden 1825 til 1940, er en sentral del av vår kulturhistorie. Den startet med Cleng Peerson, som er blitt kalt utvandringens far, og båten Restaurationen som seilte ut fra Stavanger 4. juli 1825 med 52 passasjerer om bord. Da de ankom New York 14 uker senere var de 53. På veien over Atlanterhavet hadde Martha, gift med skipperen Lars Larsen Geilan, født en datter som fikk kallenavnet ”The sloop baby”.

Fra 1825 til 1940 utvandret det totalt 856.000 nordmenn til Amerika. Av de 856.000 kom 155.000 tilbake til hjemlandet, mange med både kapital, kompetanse og nettverk som de investerte og anvendte i utviklingen av vårt samfunn.

Utvandringen fra Selbu til Amerika startet i 1857. Fra 1857 til 1900 utvandret det 2300 personer fra Selbu og Tydal prestegjeld. Dette utgjorde 45% av middelbefolkningen i dalføret. I 1920 bodde det 72 personer i Selbu, som i kortere eller lengre tid hadde bodd i Amerika. Kristen P. Garberg som sammen med sin hustru Ingeborg Tomasdatter Garberg bygde opp gården Granby, var en av de 72.

Kristen P. Garberg (1870 – 1928) var nr. sju i ei søskenrekke på ni. Fem av de ni utvandret til Amerika og fire av de igjen flyttet tilbake til Selbu. Kristen bodde i Amerika fra 1891 til 1909, i til sammen 18 år. De første årene var Kristen skogsarbeider i staten Washington med base i Silvana, et av de første norske bosetningsområdene i Snohomish County, litt nord for Seattle.

I 1897 reiste Kristen til Alaska, der arbeidet han i gullgruveindustrien på Douglas Island i ca. 2 år.

Høsten 1896 ble det gjort et stort gullfunn i Yukon Territory, Klondike, i Canada. Sommeren etter ble dette kjent i et Amerika i økonomisk krise, og folk strømmet til de nye gullfeltene. Vinteren 1897/98 tok 20.000 personer seg inn til områdene etter den berømte ”folkeruten” over Chilkoot-passet. Turen gikk til fots fra Dyea i Alaska og fram til Yukon-vannene, en strekning på ca 6 norske mil, i ulent terreng og med en stigning på ca. 1000 meter. Fra Yukon-vannene gikk ferden med selvbygd båt i ca 90 norske mil gjennom farefylte stryk fram til gullgraverfeltene ved Dawson City. For å få tillatelse til å passere grensen til Canada måtte hver person frakte med seg proviant og utstyr tilsvarende et års forbruk og opphold. En oppakning på 800-1000 kg. pr. person.

Vinteren 1897/-98 gikk tre karer fra Innbygda i Selbu over Chilikoot-passet. To av brødrene til Kristen P. Garberg, Peder P. og Andreas P. Garberg fra Ustigarden Garberg og naboen John Garberg fra Oppistoggo Garberg.

Høsten 1898 ble det gjort et nytt stort gullfunn i Amerika, denne gangen i Nome i Alaska. Dette er det siste stor gullfunnet i amerikansk historie. Funnet ble gjort av to svensker og en nordmann. De ble kaldt ”The Three Lucky Swedes”. Norge var på den tiden underlagt Sverige. Nå strømmet store folkemengder til gullfeltene rundt Nome.

Høsten 1898 var Nome en øde elvemunning ved Barentshavet. Sommeren 1900 var Nome Alaskas største by med en befolkning på ca. 20.000 innbyggere. De fire ”Garbergskarene” fra Innbygda i Selbu er alle med på det siste store gullrushet i amerikansk historie. Andreas reiste, allerede høsten 1899, fra Dawson City til Nome. Han reiste med dampbåt opp Yukonelven til Barentshavet og videre med båt til Nome. Sommeren 1900, under det store rushet, kom hans brødre Peder og Kristen og naboen John til Nome. Kristen reiste fra Seattle, Peder og John fra Dawson.

John ble ett år i Nome, Andreas fire år, Peder sju år og Kristen ni år. John, Peder og Kristen reiste fra Nome og hjem til Selbu. Andreas reiste til Nevada og nye gullfunn.

I amerikansk historie er det flere store gullfunn.Det første store funnet var i California i 1848 og det siste i Nome i Alaska, femti år senere, 1898. I folketilstrømmingen til de forskjellige gullfeltene var det mange nordmenn. Utvandrede nordmenn bosatt i Amerika og nordmenn som reiste fra Norge og ut til de enkelte feltene. Flere av disse kom tilbake til Norge med betydelig kapital. Mange, i likhet med Kristen P. Garberg, investerte sine ”gullpenger” i oppbygging av jordbruksvirksomhet i hjemlandet Andre investerte sine ”gullpenger” i utvikling av annen næringsvirksomhet både her hjemme og i Amerika. De amerikanske gullfunnene og gullrushene til gullfeltene er slik en del av vår kulturhistorie og Granby Gård er igjen en del av denne kulturhistorien.